Når de troende tenker på vekst, tenker de vanligvis på å bli dyktigere og dyktigere til å tale, til å organisere, til å samle mennesker, til å samle penger osv. Men dette er menneskelig vekst, som ikke fører til samfunn, men derimot til splittelse. En gammel, bevandret predikant kan f. eks. reise rundt sammen med en ung predikant, og disse to har tilsynelatende et herlig samfunn. Så en dag reiser de ikke mer sammen. Hva har skjedd? Den yngste er også blitt stor, og som et ordspråk sier: «To store går ikke i en sekk.» Men skriften taler om en guddommelig vekst, om en vekst til hele guddommens fylde. Kol. 2, 9. Denne vekst fører til samfunn. Det er et bedrag å tro at man kan vokse uten å få samfunn.
