Mandag 20. november 1978 sendte den japanske legasjon i Irak en telexmelding om at det var foretatt arrestasjoner av en gruppe kristne i Bagdad. Blant de arresterte var også en nordmann. Det norske utenriksdepartementet overså meldingen.

Det skulle derfor gå ytterligere tid før det ble kjent at Sigurd Bratlie var arrestert. Han hadde skrevet et brev til en dansk broder at han, om Gud ville, skulle reise fra Bagdad til Kairo fredag den 17. november. Hans kone, Rakel, regnet med at Sigurd var hjemme i Norge rundt den 24. november. Men ingen ektemann dukket opp, og ikke hørte hun noe fra ham heller.

Rakel tok kontakt med Utenriksdepartementet. Hun fikk beskjed om at de ikke kjente til dette, men lovet å undersøke saken. Irakske myndigheter svarte at de overhodet ikke kjente til noen ved navn Sigurd Bratlie og ingen arrestasjoner var foretatt.

Det hadde da gått nærmere fire uker siden han sist ga livstegn fra seg. Det skulle gå ytterligere 17 uker før Sigurd Bratlie var tilbake i Norge. I 143 døgn satt han fengslet i fire forskjellige fengsler, det ene helvete verre enn det andre. Han ble utsatt for skjerpet forhør, slått og truet på livet.

Dette er historien om hva som utspant seg i dager, uker og måneder mellom fengslingen i Bagdad i november 1978 til 1. påskedag på Brunstad 1979. En historie midt i storpolitikkens realiteter, der forstanderen for en liten evangelisk kirke ble ansett som et avgjørende forhandlingskort i kampen om hegemoni i Midtøsten.

Det er 25 år siden denne boken ble skrevet. Historien er dessverre like aktuell den dag i dag, og regimer enda mer umenneskelig enn Saddam Husseins har dukket opp i Irak, i Syria, i Iran. Men midt i det brutale og menneskefiendtlige, er dette også fortellingen om gode mennesker som stiller opp for andre. Ikke minst er dette fortellingen om hvordan troen bar Sigurd Bratlie gjennom prøvelser.

Kjell Arne Bratli